Hverdagshelter

Skrevet av: Torbjørn Z. Bergen
Publisert dato: 24. mars 2020

Tankespinn
Noen tanker sent på kvelden - i en annerledes tid.

De siste dagene har vært krevende for hele landet, og vi opplever nå en helt annerledes hverdag. Jeg tror mange av oss savner hverdagen slik den var for bare noen uker siden. Nå er vi bekymret. Bekymret for landet, for økonomien, for oss selv eller noen vi er glade i, for bedriften vår.

Jeg leser hver dag artikler om heltene i samfunnet. Heltene i samfunnet viser seg nå å kanskje ikke være de vi tenker mest på i hverdagen? Jeg har selv jobbet som ekspeditør i detaljhandel i mange år, og hørt setningen "men dette er vel ikke noe å satse på, vel?".

I dag ser virkelig viktigheten av de som arbeider i varehandel. De som jobber i dagligvarebutikkene - som kanskje mange tenkte at er på bunn av karrierestigen? De er nå hverdagsheltene våre.

Det samme gjelder drosjesjåfører, sykepleiere, assistenter i hjemmesykepleien, og så mange fler. Hverdagshelter!

Jeg skal ikke nekte for at de siste dagene har vært litt tunge, samtidig som jeg ikke har noen verdens ting å klage over.

Selv er jeg ikke hardt rammet, og jeg er blant de heldige i denne krisen. Bedriften har god økonomi, og vi har fantastiske samarbeidspartnere som støtter oss. ResponsDirect tåler denne krisen. Det er det mange bedrifter som ikke gjør.

Jeg eier egen bolig, og kan søke banken om avdragsfrihet om behovet melder seg. Hvis jeg hadde vært leietaker, er det ikke sikkert det ville gått an å spare penger på bolig. Jeg er fast ansatt, og kan søke om dagpenger. Det ville vært vanskeligere dersom jeg drev et enkeltmannsforetak. Både jeg og samboeren min er friske og trygge, selv om samboer fortsatt er på jobboppdrag i utlandet. Så heldige er det ikke alle som er. Jeg kjenner riktignok mennesker som jeg er bekymret for, men de er også friske. Ja, i dag er de største "problemene" mine at jeg ikke kan dra på hytta, på fest, eller på kontoret. Og det er på ingen måte noe problem.

I dag fikk jeg en tankevekker.
Jeg har hatt mange av de den siste uken synes jeg. Spesielt nå, som ordet "hverdag" plutselig har fått en ny betydning. "Hverdag" som nesten benyttes som et skjellsord i samfunnet. Nå har ordet "hverdag" fått en ny betydning. "Hverdag" er nå noe vi savner, noe vi lengter etter, noe vi ønsker oss tilbake - så fort som mulig.

Det blir lenge til jeg tar meg selv i å si "den j*vla hverdagen" igjen.

Uansett, de siste dagene har likevel vært litt tyngre enn vanlig. Jeg er mye alene, til tross for godt selskap av hundene våre - og jeg merker at humøret ikke er helt på topp. Men i dag fikk jeg en melding fra en hverdagshelt.

Jeg har hatt en lang dag på jobb. Foran skjermen på hjemmekontoret, og jobbet med et nytt prosjekt for en ny kunde, brukt timevis på å prøve å komme frem til et godt utkast til en ny hjemmeside.

Jeg er alltid litt nervøs når jeg sender over utkastet, spesielt til en kunde som har gitt meg friere tøyler enn jeg er vant til. Tenk om kunden ikke liker det jeg har arbeidet med? Tenk om kunden hadde HELT andre planer?

Noen minutter senere tikker denne meldingen inn fra kunden:

For en lettelse, tenkte jeg først. Så tok jeg meg selv i å smile, og når jeg gjorde det begynte jeg å le. SÅ GØY! For en opptur!

Det har jeg har brukt tid på i dag, det var verdt noe! Kunden er fornøyd, og mer til. Dagens lille (store) høydepunkt, uten tvil.

Noen timer senere sitter jeg her og tenker; for en herlig opplevelse det er. Å se en melding, en liten oppmerksomhet, noen varme ord - og tenke "i dag har jeg gjort noe bra". Denne følelsen kjenner jeg igjen fra tidligere, denne følelsen gir meg mestringsfølelse, glede og gode følelser. Det er noe vi trenger - kanskje spesielt i disse dager - men også ellers.

Så, mens tankene spant videre, begynte jeg å lure.. Hvor ofte gjør jeg slikt for andre? Så kom jeg på at den siste e-posten jeg sendte til en av våre leverandører var unødvendig krass. Ja, kanskje til og med litt stygg. Var det nødvendig? Hvordan ble det oppfattet hos mottaker? Fy, Torbjørn. Fy! (Jeg skal sende denne artikkelen til kundebehandleren, jeg lover... Og om du leser; nei - jeg er fortsatt ikke fornøyd, bare litt mer ydmyk.)

Jeg glemmer aldri første gang jeg fikk blomster av en kunde på jobb. Koselige kort, sjokolade, vin. Men det som alltid har betydd noe, er ordene. Det å vite at noen er fornøyd med det jeg har gjort, at jeg har bidratt positivt for noen. Mestringsfølelsen, følelsen av å bli sett for jobben man gjør. Hvor god er jeg på å gjøre det ovenfor andre?

Og her skal jeg endelig komme til poenget:

Det koster så lite, men det betyr så mye! La oss være flinkere på å si fra til hverandre når vi gjør noe bra. Sende noen korte, hyggelige linjer når vi er fornøyd. En SMS, en melding på Messenger, noen varme ord i en hyggelig samtale, et lite kort. Det tar så kort tid, men det betyr så mye - og spesielt nå i disse dager.

Jeg har en nabo som er sykepleier. En helt i disse dager, det er det ingen tvil om. Men hun er også en hverdagshelt. En som gir komplimenter, en som ser sine medmennesker for sine gode gjerninger, en som dropper innom med en vinflaske på døra med et kort som sier "takk for at du er du" uten at du har gjort noe spesielt.

Det behøver ikke koste mer enn noen sekunder - men gleden hos mottaker sitter igjen i lang tid.

Spør du meg, så er det en ekte hverdagshelt.

Og nå som jeg vet hvor lite som skal til, skal jeg søren meg bli en sånn hverdagshelt jeg også :-)

Tips:
Ta vare på slike tilbakemeldinger! Skriv ut, ta vare på - og heng de på en tavle, gjerne på kontoret. På en regnværsdag er det et fint sted å hente motivasjon :)

< Eldre innlegg Nyere innlegg >

Del

E-post